Frank ♥

Frank. Jeg vil skrive et innlegg om deg før jeg legger meg. Jeg sovna jo, så egentlig er jeg ikke så trøtt mer, men mamma dreper meg om jeg kommer ned så jævla sent pga det selskapet i morra.. Eller etterpå.. Eller noe sånt.
Vel! Hvor skal jeg begynne. Frank, du er veldig søt ;) Og barbarisk da. Jeg er veldig glad i deg.
Du er blant dem man kan være seg selv 100% med, og det er viktig. Selvom en alltid kanskje prøver å være seg selv er det ikke alltid en lykkes. Jeg skal begynne med hvordan forhold vi hadde til hverandre før, altså på barneskolen.
Vi begge var vel egentlig ganske usikre på oss selv, og jeg føler egentlig at siden vi begge var like usikre hadde vi hverandre å hakke ned på og hate. Vi var skikkelig uvenner på skolen, men på fritiden da vi var sammen noen ganger med Emilie og sånn, var vi som regel venner. Jeg har alltid visst at du har vært en ordentlig god gutt innerst inne. Så begynte vi på ungdomsskolen og vi begynte i forskjellige klasser. Jeg begynte å få sansen for Iron Maiden, og jeg husker du hadde en Maiden genser på deg da du kom inn i klasserommet mitt i storefri. Så snakket vi litt da. I 9. kom vi i samme klasse. Vi begynte i april å dra på konserter sammen. Første konserten min på Tanken føler jeg vi fant tonen med en gang. Vi hang mer og mer sammen, og til slutt ble vi ganske så knyttet! Og nå, nå er vi jo avhengig av hverandre. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg er avhengig!! Jeg savner deg..... :(
Etter jeg begynte å være så mye med deg har jeg blitt veldig sikker på meg selv, og jeg føler at du er den personen jeg er mest lik på mange måter.
Jeg er veldig glad for at jeg har deg, jeg er veldig glad i deg og jeg er veldig glad du finnes.
Tusen takk for at du alltid lytter og alltid er der for meg. Det er jeg for deg også.

Din Elise <3