KINO :D

ENDELIG fikk jeg se Frank igjen. GUD det var deilig. Først så så vi på den siste revejakta, eller, så og så, prøvde så godt vi kunne hvertfall, haha. Så bare koste vi oss litt :)) Sov litt gjorde vi òg. Jeg fikk tanta mi til å bestille to billetter til Max Manus for oss kl. 17:45 så langt bak som mulig. Men det var så fullt at vi måtte sitte midt på første rad. Greit nok det, bortsett fra at begge er langsynte og at vi fikk litt vel vondt i huet og ble svimle av å sitte og stirre så nærme. Filmen var jævla bra, men selvfølgelig måtte Frank snu på hodet og legge merke til en søt gammel dame som satt på samme rad som oss. MED SOLBRILLER vel å merke. ''Se på hu dama til venstre med solbriller'', hvisket han til meg. Og jeg hørte ikke helt hva han sa, bare ''dame, solbriller''. Så jeg bare tittet, men så ikke hu dama med en gang da. Jeg bare smilte til han først som et svar, men så tenkte jeg at, nei, hva var det egentlig han mente? Og da så jeg det. Hu dama var seriøst kjempe søt! Fulgte så ivrig med da, med solbriller, på første rad. Hun hadde sikkert vært med i krigen selv. Og selvfølgelig, jeg med mine umulig-å-stoppe latteranfall, brøt jeg sammen. Jeg begynte å le. Først lo Frank litt også, eller bare fniste egentlig, men da han så jeg ikke klarte å stoppe fortsatte han å le, og det utviklet seg til at vi bare satt der og lo. Også hadde han så jævlig søt latter, og i filmen var det liksom veldig romantisk, og man skulle egentlig gråte en skvett. Det hørtes ut som om han gråt, egentlig. Haha, det gjorde jo begge til slutt, fordi vi lo så fælt. Og jeg fikk så dårlig samvittighet fordi jeg ville jo ikke le!! Der satt vi to, ungdommer som ikke har noen anelse om hvordan det var i krigen, og ler!!!! Omringet av eldre mennesker som har vært gjennom det der. Faen så fælt det var. Men alle kjenner vel den følelsen av å ikke kunne slutte å le!? Nå sitter jeg her med drit dårlig samvittighet overfor hun dama, fordi jeg mente ikke le av henne (ikke at hun registrerte at vi lo av henne) men hun var så søt der hun satt med de solbrillene! Jeg hater denne følelsen. Jeg liker ikke le av folk. Enda det ikke var vondt ment :(( Litt morsomt var det jo. Typisk da, når det er helt seriøst og romantisk på filmen, sitter to drittunger på 15år på første rad og LER av at de kysser? Sikkert det alle tenkte. Jeg føler meg som en idiot. SORRY ALLE GAMLE FOLK SOM HØRTE JEG LO, og spesielt du søte dame med solbriller. Jeg skulle gjerne sagt unnskyld. Dette kommer til å plage meg for resten av livet. Ææææææ. Hjelp??????
Btw, legger ut et bilde av Max Manus fordi filmen var så bra! (Selvom jeg lo :/)
Igjen, sorry gamle dame for at jeg lo. Jeg har det helt vondt inni meg. Huff.